Elisabeth Augusta gjør ting hun ikke tør - #3

 

Nå er det nå. 

Jeg bestemte meg tidlig på høstparten for hva som skulle være målet for meg å klare denne vårsesongen.  Det har kjentes helt uoverkommelig siden.  Jeg har visst at jeg kom til å gjøre det.  Uten å fatte hvordan det skulle gå til.

Nå er jeg skamstolt av meg sjøl.  Samtidig vet jeg at det ikke er over med dette, for i motsetning til del en og to i denne føljetongen, har vårens stunt lite for seg hvis jeg ikke følger opp og gjentar meg sjøl og utvikler reportoaret mitt.

Bakgrunnen for denne greia er at jeg ikke har kjørt bil utenfor øya jeg bor på på mange år.  En periode brukte jeg ikke førekortet mitt i det hele tatt, men det er lenge siden.  Jeg gjenvant kontrollen over de hjemlige trakter, men så stoppa det der.  Hvorfor?  Det har jeg ikke noe godt svar på.  Jeg tror egentlig ikke det har så mye med bilkjøring å gjøre i det hele tatt .  Jeg vet jo at jeg kan å kjøre bil.  At jeg ikke er noen dårlig sjåfør.  At jeg aldri har gjort noen store blundere i trafikken.

Det handler nok heller om at jeg har vanskelig for å stole på meg sjøl.  Konsentrasjonen er ikke alltid på topp og jeg blir fort sliten når jeg har mye å forholde meg til.  Dermed er jeg redd for å gjøre fatale feil.  Det er jo fornuftig å være forsiktig, men dette er langt mer enn det, det er angst.  Denne typen angst overvinnes med trening.

På søndag var det kamp i Bergen igjen.  (Takk og pris for at Brann tok tre og klatra noen trinn oppover på tabellen!)  Formen var fin og søndag ettermiddag er et bra tidspunkt, så jeg bestemte meg for å begi meg ut i trafikken.

Noe Veldig betenkt mens jeg venter på klarsignal til å kjøre av ferga.  

Det letta på trykket å komme ut på veien. 

Copiloten/fotografen var kanskje ikke helt trygg? 

Joda, han påsto ihvertfall det.  Takk Oddmund, jeg hadde aldri gjort dette uten deg, vet du.

Bergen er en flott by.  Bergen, jeg vil erobre deg! 

Parkerer i Bygarasjen.                              

Så var det til fots til fotballpuben for å hente bestilte billetter.  Oppholdsvær og fint og god tid.  En kaffekopp i Marken på vei tilbake til bilen.  Da kom reaksjonen.                                               

Såååå sliten!  Jeg hadde jo tenkt å kjøre ut av Bygarasjen igjen og til Wergeland for å parkere der.  Det var allikevel ikke på noen måte noe nederlag å gi seg her.  Det var rett og slett nok for en dag.  Jeg har lært av erfaring at det ikke er lurt å tøye strikken for langt.  Jeg er faktisk fortsatt sliten selvom det er blitt tirsdag.  Det tar på å være tøff med seg sjøl, skal jeg si dere.  Nå er det om å gjøre å ikke vente for lenge før jeg tar meg ut igjen.  Sørover er det bl.a. en undersjøisk tunnell som skal beseires.

Dilla på mysterier.

Før du klikker på linkene i dette innlegget må jeg komme med en advarsel.  Her finnes tidtrøyte for mange timer.  Timer du kan bruke til helt andre ting.  Timer jeg kan bruke til helt andre ting.  Hvis du tror du kan bli hekta, så hold deg unna.  Etterpå er det for sent å skylde på meg.

Jeg har oppdaget utbryter-spillenes verden.  Det er godt at det finnes mange av dem, for jeg kommer sjelden langt før jeg må gi opp å finne nye spor til hvordan jeg skal åpne dører.  Noen av spillene har jukselister.  Det hender de er til hjelp.  Enkelte steder kan du finne nøyaktige oppskrifter for hvordan du skal bære deg åt.  Det er ikke alltid jeg får det til allikevel.  Noen spill har egne forum der de som har gjennomført kan briljere og de som ikke skjønner bæret kan jamre seg.  Ikke at det hjelper noe.  Jeg lurer på om jeg kommer til å finne mer enn såpa, håndkleet, vannslangen og dusjsåpa.

Å prøve å komme seg ut av biblioteket viser seg å være litt av en utfordring.  Artig er det lell, og litt annerledes enn majoriteten av spillene jeg har prøvd.

Et annet som er litt annerledes er Daymare Town.  Fint tegna i svart og hvitt og enkelt å flytte seg rundt i.  Lurer på om jeg klarer å løse alle gåtene noen gang og komme meg ut av byen.

Hva tror du - er det bare bortkasta tid å klikke rundt i disse spillene?  Eller er det faktisk en liten mulighet for at hjernevinningene får litt sårt tiltrengt trim?  Kan det være et middel til å utvikle den kreative tankegangen?  Jeg vil helst tro at det finnes en bitteliten nytteverdi begravd der et sted.  Hvis jeg noensinne klarer å komme meg igjennom et slikt spill uten å jukse, anser jeg det som bevist.

Mystiske sømmer ~ # 2 ~ Sewing a mystery

Endelig kom del 2. Ikke at jeg ble sittende og tvinne tommeltotter mens jeg venta, men for sånne som meg er slike mysterier spennende.

Vi ble kommandert til å kikke i resteboksen denne gangen også, og jeg klarte å finne litt der som passet. Etter å ha fortsatt ned i kassene med litt større biter fikk jeg kuttet opp trekanter og firkanter nok.

Nå skal jeg jammen si at det begynner å minke i stoffkassene mine. Det er nesten så jeg begynner å kjenne tilløp til panikk. Godt at jeg fikk med meg en bunke hjem fra årsmøtet og at jeg har en bestilling inne hos Hancock's.

Er du i gang med å sy? Eller har du ikke begynt enda, men har lyst til å henge deg på? Vi er en gjeng som hjelper og oppmuntrer hverandre på epost. Gi meg et ord hvis du vil være med.

I have been waiting eagerly for the next clue on the Orange Crush mystery. This is really exciting! We are still using from our scrap bins. I had to reach for some of my larger bits, thou.

I have been using from my stash without buying for quite some time now. This means that my boxes are starting to look a little sad. I'll have to fill them up again soon.

Skal vi spille ludo?

Jeg er ihvertfall i ferd med å forberede meg til en omgang.  Ingun har laget et skikkelig flott ludo-mønster.  Det har ligget på hylla her i lengre tid og bare ventet på at jeg skulle få ut fingeren og starte syinga.  Nå er jeg igang med å kutte opp biter.  Jeg må innrømme at jeg ikke gjør som sjefa har bestemt og lager stripesett av de lyse stoffene.  Jeg har nemlig x antall småbiter som kan være greit å bruke til dette. 

Hvis du har lyst til å sy ludo-spill så kan du kjøpe mønsteret av Ingun.  Det er bare å legge igjen en kommentar i bloggen hennes.  Hun holder forresten kurs i å sy duken også.  Kanskje noe for quiltelaget eller husflidslaget ditt?  Mange basisteknikker samla i ett kurs!

Litt mer mystisk ~ # 1 ~ mystery continued

Det endte med 150 firere. Kjapt og greit var det, så hvorfor stoppe før, tenkte jeg. Nytt spor er varslet å komme mandag eller tirsdag eller noe sånt.

I kept on sewing until I reached 150 fourpatches. Looking forward to the next clue on monday or tuesday or ?

Mystiske sømmer ~ # 1 ~ Sewing a mystery

Så havna jeg utpå da.  Jeg så det først i bloggen til Sølvi.  Det var fristende å hive seg med.  Så besøkte jeg Sigrun og fikk vite at hun var klar.  Da var det avgjort.

I dag har jeg kutta og sydd litt over 200 toer-blokker.  Det blir 100 firer-blokker.  Kanskje det er nok selvom instruksen sier 150.  Jeg har ikke lyst til å sy et dobbelt sengeteppe nå.  På den annen side gjør det jo ikke noe om jeg får blokker til overs.  Får se imorra hva jeg bestemmer meg for.

Vi er en hel gjeng som har bestemt oss for å backe hverandre opp under sømmens gang.  Gi en lyd hvis du også syr og vil ha oppmuntrende mailer underveis!

I couldn't avoid it.  Thanks to Sølvi and Sigrun I have started my Orange Crush Quilt.  A double bed quilt seem a little too much just now so maybe I will stop at the 200 two-patches I have done so far.  Or maybe I just have to make some more.  It's fun you know!

Pay it forward ~ Gi det videre 2

Den tredje november i fjor ga jeg et løfte om hjemmelagede gaver til de tre første som kommenterte på innlegget.  Nå er to av gavene overlevert.  Den tredje er også ferdig og jeg skal sende den i slutten av uka.

Wenche er glad i øyenstikkere.  Hun har fått ei mappe til strikketøyet, stitcheriet, håndsømsprosjektet eller noe sånt.

 

Kari er ei fargerik og miljøvennlig dame.  Nå eier hun et solid og rommelig handlenett som kan hjelpe henne å redusere plastposebruken litt.

Anja får ei toalettmappe som hun selvsagt kan bruke til strikketøyet eller noe annet om hun heller vil det.  Jeg er på reis, Anja, men sender den så snart jeg er hjemme.

 

Gratulerer med jubileet!

Hilsenen går til Norsk Quilteforbund som har nådd den aktverdige alder av 20 år!  Bursdagen skal feires i helga med årsmøte og stor ståhei på Olavsgård utenfor Oslo.

Som bursdagsgave ønsker forbundet seg små quilter som kan være til glede og nytte på utstillinger i årene framover.  Quilter som skal formidle et viktig budskap.  Her er min gave.

Jeg skal ikke delta på kurs eller festmiddag, men til Olavsgård skal jeg!  Utstillingene lokker og det blir kanskje handlet litt.  Og ikke minst er det en anledning til å treffe masse hyggelige mennesker, gamle og nye quiltevenner fra fjern og nær.

Jeg kom til østlandsområdet allerede i går og har tilbrakt det siste døgnet hos Sigrun.  Egentlig må quilten over sies å være et fellesprosjekt siden det er hennes stoff jeg har sydd av.  (Neida, man hadde ikke fått ut fingeren før man dro hjemmefra.  Men etter litt "kjeft" fra Merete fikk man sving på sakene.) Sigrun har dessuten bidratt med god konsulenthjelp OG har sydd ned lukkekanten på baksiden.  Jo det er vår quilt, Sigrun.

Nå lurer jeg på om DU skal til Olavsgård i helga.  Kanskje treffes vi!

Gode grytekluter er godt å ha.

Jeg fant et stoff i butikken, som jeg bare måtte ha.  Fine ruter med dyr og blomster og sopp.  Slike stoff er jo ikke de enkleste å bruke.  Kan jo ikke kuttes i hytt og pine.  En ting de egner seg godt til er grytekluter.

Jeg har sydd et par og har et par på gang.  Enda har jeg masse stoff igjen, så det blir kanskje fler.