Tid for luer!

Jada, du leste riktig.  Ikke at jeg har tenkt å trekke ei lue godt nedover ørene med det første, men strikke ei lue eller tre går jo an å gjøre året rundt.

Irenesol inviterte til felles innsats for å stikke, hekle og sy luer, hatter og skaut til kreftsenteret på Ullevål.  Knall-idé!  Luene skal overleveres i anledning rosa sløyfe i oktober

Den lilla lua er forresten denne her.  Jeg sverger at den ikke er brukt mer enn denne ene gangen, hverken av modellen eller noen annen ;-)

 

Merete har også blogget rosa i dag.  Jeg slutter meg til det hun skriver om OktoberRosa og den gleden det har vært å få jobbe med den aksjonen i to år.  Nå er tida inne for å gå videre på en annen vei, men (bryst)kreftsaken slutter jeg ikke å støtte.

I hjertet

Du har kanskje lagt merke til at jeg har et felt øverst på bloggen der et lite hus til venstre viser veien hjem til bloggens førsteside og stjerna til høyre gir deg litt av meg?

Hva med hjertet i midten da? "Jeg liker", står det. Og det er akkurat det det handler om. Her vil det med nokså jevne mellomrom (jeg tenker en gang i uka, søndag kanskje) komme en ny link til noe jeg setter pris på. Det kan være noe fra denne bloggen, en annen blogg eller et annet sted.

Jeg håper du har lyst til å kikke inn i hjertet av og til.

Samtidig med at jeg skifter linken, vil jeg oppdatere dette innlegget. På den måten blir det et slags arkiv.

Tidligere linker:
Uglepost
Making things
Sommerkolleksjon
Folk Art Dolls

Johanna Wright Paintings
Miniatyrer

Uten mat og drikke duger helten ikke

Endelig henger der den skal henge.  Det har tatt tid.

Den litt merkelige vinklingen på bildet skyldes at til tross for at vi ikke har det minste kjøkkenet i verden så er det ikke lett å få avstand nok uten at lamper og sånt kommer i veien.  Og quilten skulle henge på plassen sin.  Så det så.

Tidligere innlegg om dette prosjektet:

Mars -07

Mai -07

Mai -08

 

Frukt og grønt gjør livet skjønt.

Av fisk blir man frisk.

Litt søtt må vi ha for det gjør oss glad.

Gjensyn I

Jeg har tenkt å ta et dypdykk i mitt eget arkiv og lage en serie der jeg presenterer "gamle" arbeider av ymse slag.  Det er jammen meg mye jeg har glemt at jeg har lagd. Noe er jeg like fornøyd med i dag som dengang.  Annet forholder jeg mer hoderystende til.  Det er greit, jeg vedkjenner meg det alt sammen.  Hva som etterhvert dukker opp her i bloggen vil vise seg.

Denne katten fra 2002 får åpne ballet.  Den bor hos den eldste søstera mi.

Teknikkene jeg har brukt har jeg lært på kurs med Solvejg Refslund.  Nå er det en stund siden sist jeg lagden noe slikt bilde.  Kanskje jeg skulle prøve igjen?

Tegnedagen 2008

oppdaget jeg ikke før det var for sent.  Den 7. juni ble det som er tenkt å bli en årlig begivenhet, arrangert for første gang.

Nå har jeg jo nesten et år til å forberede meg, og jeg skal jammen meg bli med.  Ikke fordi jeg er så god til å tegne, det er jeg ikke.  Jeg har tegna litt i perioder, men nå mangler jeg veldig trening.  På tide å gjøre noe med det.  Jeg er hellig overbevist om at det ikke er noe som heter "jeg kan ikke tegne".  Og det er fullt mulig å glede seg over tegning og tegninger selvom det ikke er mesterverk.

Bli med du og da vel:

Drawing Day - June 06, 2009
drop everything and draw

Jeg har stor glede av å se gode tegninger og vet at min verden ville vært fattigere uten dem.

Anbefalte smaksprøver:

The Hermitage

Tae-q

Ida's sketchbook

Elsita's Moleskine

Kom igjen

Elisabeth,

  du er ikke lenger tredve.

Faktisk er det ei stund sia du passerte femti.

Få på deg skoa og ut å gå!

Det har altså vært dårlig med trimminga i det siste.  Derfor dette sparket i rævva til meg sjøl.  Ta det til deg hvis du trenger det.

Totalt avslørt

Det som før var stykkevis og delt skal nå bli helt.

Da jeg fikk vite at Helle og Jarle hadde bestemt seg for å gifte seg etter 20 års samboerskap, begynte tankene og intuisjonen å jobbe overtid.  De måtte jo ha en helt spesiell gave.  Nå skal jeg ikke gi noen forklaringer eller analyse av resultatet.  Vil bare fortelle at minner og symbolikk er satt nøye sammen.  Det er meningsfylt for meg, og kanskje for flere også.

Fargene inne i meg

Stykkevis og delt

Nå har jeg veldig lyst til å vise fram det jeg har sydd, men siden det er en presang og mottakeren stikker innom her av og til, får jeg heller vente til det er overlevert.

Dere får derfor bare noen bruddstykker.

Drøm

Jeg står foran speilet og tegner på meg svarte øyebryn med oljekritt.  Det blir veldig svart og glinsende og jeg lurer på om det er nødvendig.

Frida by Kahlo

Frida Kahlo på Wikipedia Norge

Nytt bloggdesign

Dere ser vel at saker og ting er i endring her på bloggen?  Jeg driver ofte og pusler og steller og prøver litt for meg sjøl på å få det slik som jeg vil.  Det er en del man kan få til uten de helt store kodingskunnskapene.

Hvis ønskene er for store til at man kan klare å oppfylle  dem sjøl, er det godt å ha ei bestevenninne som elsker å lese og lete seg fram til hvordan det skal gjøres og som ikke er redd for å prøve seg fram.  Og ikke minst; som deler generøst av alt hun har og kan.

Jeg snakker selvfølgelig om Merete.

Nå har vi sittet her hos meg siden onsdag ettermiddag og fikla og tukla.  Og jammen meg har vi ikke fått til både det ene og det andre.  Jeg skriver vi fordi jeg er aktivt med i prosessen.  Men det er Merete som vet hvordan vi skal få det til.

Hos henne finner du en rekke veiledninger til hvordan du kan gjøre endringer i bloggen din.  Alt hun finner ut og får til!  Imponert!

PS.  Det hender faktisk at Merete blir litt imponert over meg også ;-)

Hva skjedde

med de altfor oransje nierne?

Jo, de ble jammen plutselig kutta over på kryss og tvers her i formiddag.

Jeg liker ikke spesielt godt løsningen på Bonnies mysterium.  Syns ikke blokkene mine hører sammen.  Liker ikke fargekomboen (ja, jeg er i forandring), og syns blokkene slår hverandre i hjel.

Så da er det vel igrunnen bare å begynne å leke med nye muligheter.

Dagbok

En blogg kan være ei slags dagbok.  Blant annet.

Jeg har flere ganger forsøkt meg på dagbokskriving med penn og papir, men jeg får det ikke til å funke.  Jeg har også såvidt lekt meg med klippe/klistre/rable-dagbøker og det er mere meg.  Noen egentlige dagbøker som i "gjøre noe i hver dag" har det riktignok aldri blitt.  Dessuten her jeg en tendens til å gjøre noen sider i ei bok, legge den vekk, for så å ta ei ny neste gang jeg får ånden over meg.

Nå har jeg meldt meg på sommerkurs.  Et nettbasert sådant.  Som så ofte før var det Merete som ledet an.  Hun blogget om en eske jeg hadde lagd til henne og hvordan det ga henne puffet til å følge en innskytelse og melde seg på dette kurset som hun hadde lest om i en blogg.  Så ble jeg inspirert til å gjøre noe mer med denne papir-trangen jeg har hatt i det siste.

Hvor mye jeg kommer til å vise fram her i bloggen av dette papirarbeidet er jeg ikke sikker på.  Jeg kommer ihvertfall til å legge ut bilder på flickr.  Litt skummelt er det riktignok, for her er det ikke snakk om pent og ordentlig.  Blir det for personlige notater på ei side får jeg heller manipulere bildet litt.  Her handler det om utvikling, utvikling og utvikling.

MINE FARGER

Mitt Skattkammer

En blogg jeg stikker innom fra tid til annen er slagt en hellig ko.  På fredag skrev Liselotte om sin yndlingshistorie fra barndommen.  Det vekket lune minner hos meg også.

Bøkene "Mitt Skattkammer" befant seg i heimen da jeg kom til.  Allerede flittig lest av søstrene mine.

 

Oppigjennom årene skulle de bli lest nærmest til døde.  Jeg vet ikke hvor de første sidene av bind 1 er blitt av.

Jeg har ikke vært helt fornøyd med illustasjonene, og har prøvd etter beste evne å ordne opp i det.

Det er nesten ikke mulig å trekke fram noen favoritter fra de to første bindene.  De er favoritter hvert eneste lille vers og hver eneste regle. 

Med bind tre er vi over i eventyrenes verden.  Og blant dem står den dramatiske fortellingen om stoppenåla blant de fremste minnene.  Kanskje det allerede dengang var bestemt at jeg skulle bli glad i å sy?

Dersom du har lyst til å dele en yndlingshistorie fra barndommen, så vil jeg gjerne lese om det ;-)

Stjerner i Sola

Sola står på sitt høyeste og det er ikke ei sky i sikte.  Et lite, kjærkomment drag i lufta gjør at plassen under parasollen er perfekt for sytøyet.

 

 

 

Om et par dager skal vi får regn, hvis meteorologen har rett.  Kjærkomment  det også.  En ting er at alt som skulle vokse og gro tørker opp og blir brunnsvidd i stedet.  Verre er det med brannfaren.

 

 

Vi har hatt skogbranner ganske tett innpå oss i det siste.  Det skal bare ei lita gnist til, og litt vind, så kan katastrofen være et faktum.  Nei, nå er jeg redd det er regn som må til.

Hipp Hipp Hurra!!!

Merete har bursdag i dag og da fortjener hun jo et virtuelt kort. Gratulerer med dagen kjære venn.

Det er nå allslags

man blir bedt om.

Hvilken glede Petunia mener leserne vil ha av å se hvordan jeg tar meg ut klokka seks om morran, er over min fatte-evne.  Enda godt hun ikke nevnte klokka åtte, tenker jeg, for det kunne ha blitt skummelt.  Nå er riktignok dette bildet tatt klokka åtte, for klokka seks er jeg svært sjelden i stand til å rigge opp stativet og stille inn sjølutløseren.  Men i følge han som eier plassen ved siden av meg, har jeg klart å gjenskape noe som er temmelig nær virkeligheten.

Enda godt for dere at jeg ikke fikser det der med lydfiler.

PSP brushes fra Illyera.

Jeg smiler fordi

Gudveig syns jeg fortjener denne prisen, "som en som virkelig lager en flott blogg, med både quilting og annet. Flott og inspirerende! Koselig med glimt fra dagliglivet...".  Tusen takk skal du ha, Gudveig.  Jeg returnerer med glede prisen til deg.  Du har en nær og fin blogg og viser tydelig fram stoff- og quiltegleden din.

Videre gir jeg prisen til Siri og bloggen hennes Butterflies and fractals.  Variasjon i innholdet gjør det kjekt å komme på besøk i bloggen.  Spennede quilte-innlegg inspirerer.  Sjekk her!  Fravær av farger kan være så lekkert.  Jeg gleder meg til du kommer videre på mysteriet, men er litt misunnelig.

Det var ikke meg...

                              ...som gikk før kampen var slutt.

                              ...som kasta flaggstenger på Larsen.

                              ...som rope "dårlig jobba" til mine egne.

Jeg blir så forbanna av slik oppførsel.  Jeg er ingen medgangssupporter.  Hjertet mitt står i BRANN og jeg er stolt medlem av Bataljonen.

Bakke og folket hans gjorde en drit dårlig forestilling på stadion i går.  Det var så jeg nesten ikke trodde det jeg så.  Men jeg er faen meg ikke med på å skjemme ut laget mitt på denne måten.

Laget fortjener kjeft så det synger.  Men ikke før kampen er over.  I de 90+ skal de kjenne at de har oss i ryggen.  Drittfakter kan vi overlate til andre.