Elisabeth Augusta gjør ting hun ikke tør - #3

 

Nå er det nå. 

Jeg bestemte meg tidlig på høstparten for hva som skulle være målet for meg å klare denne vårsesongen.  Det har kjentes helt uoverkommelig siden.  Jeg har visst at jeg kom til å gjøre det.  Uten å fatte hvordan det skulle gå til.

Nå er jeg skamstolt av meg sjøl.  Samtidig vet jeg at det ikke er over med dette, for i motsetning til del en og to i denne føljetongen, har vårens stunt lite for seg hvis jeg ikke følger opp og gjentar meg sjøl og utvikler reportoaret mitt.

Bakgrunnen for denne greia er at jeg ikke har kjørt bil utenfor øya jeg bor på på mange år.  En periode brukte jeg ikke førekortet mitt i det hele tatt, men det er lenge siden.  Jeg gjenvant kontrollen over de hjemlige trakter, men så stoppa det der.  Hvorfor?  Det har jeg ikke noe godt svar på.  Jeg tror egentlig ikke det har så mye med bilkjøring å gjøre i det hele tatt .  Jeg vet jo at jeg kan å kjøre bil.  At jeg ikke er noen dårlig sjåfør.  At jeg aldri har gjort noen store blundere i trafikken.

Det handler nok heller om at jeg har vanskelig for å stole på meg sjøl.  Konsentrasjonen er ikke alltid på topp og jeg blir fort sliten når jeg har mye å forholde meg til.  Dermed er jeg redd for å gjøre fatale feil.  Det er jo fornuftig å være forsiktig, men dette er langt mer enn det, det er angst.  Denne typen angst overvinnes med trening.

På søndag var det kamp i Bergen igjen.  (Takk og pris for at Brann tok tre og klatra noen trinn oppover på tabellen!)  Formen var fin og søndag ettermiddag er et bra tidspunkt, så jeg bestemte meg for å begi meg ut i trafikken.

Noe Veldig betenkt mens jeg venter på klarsignal til å kjøre av ferga.  

Det letta på trykket å komme ut på veien. 

Copiloten/fotografen var kanskje ikke helt trygg? 

Joda, han påsto ihvertfall det.  Takk Oddmund, jeg hadde aldri gjort dette uten deg, vet du.

Bergen er en flott by.  Bergen, jeg vil erobre deg! 

Parkerer i Bygarasjen.                              

Så var det til fots til fotballpuben for å hente bestilte billetter.  Oppholdsvær og fint og god tid.  En kaffekopp i Marken på vei tilbake til bilen.  Da kom reaksjonen.                                               

Såååå sliten!  Jeg hadde jo tenkt å kjøre ut av Bygarasjen igjen og til Wergeland for å parkere der.  Det var allikevel ikke på noen måte noe nederlag å gi seg her.  Det var rett og slett nok for en dag.  Jeg har lært av erfaring at det ikke er lurt å tøye strikken for langt.  Jeg er faktisk fortsatt sliten selvom det er blitt tirsdag.  Det tar på å være tøff med seg sjøl, skal jeg si dere.  Nå er det om å gjøre å ikke vente for lenge før jeg tar meg ut igjen.  Sørover er det bl.a. en undersjøisk tunnell som skal beseires.