På kjøretøyet skal storfolk kjennes

Mystiske sømmer ~ # 5 ~ Sewing a mystery

I formiddag skled dette flaket inn i tunet her hos meg. Bak rattet satt Ingun og gliste. Hun inviterte meg på luftetur, og det sa jeg jo ja til. Etterpå var det te og drøs på trappa.

Ingun kom for å levere meg linjalen som vi bruker når vi syr mysteriet. Den jeg hadde oversett glemt ikke kom på at jeg skulle bruke igår. Så i ettermiddag har jeg gjort ferdig del 5.

Jeg tror vi nærmer oss slutten nå. Jeg håper det er meningen at det skal komme stolper mellom blokkene. Hvis ikke kan jeg jo gjøre det til meningen min.

Ingun came by this morning to return the ruler, so I could finish part 5. We had a nice trip in her Trans Am, and then some tea and a chat. I spent the afternoon with my blocks, and this is how the stack looks like now.

Takk for den,

Iryl! 

"Fordi hun tør å bryte grenser - og syr de lekreste sømmer :-)"

 

Det er en stor glede å få en slik utmerkelse og det feier til side enhver mulig tvil om at jeg skal fortsette å blogge om mine utfordringer og seiere.

Når jeg skal gi videre dette hedersbeviset vil jeg begynne med Petunia.  Hun tar fine bilder og skriver på en måte som får meg til å hente fram smilet mitt.  Se bare dagens innlegg her.  Det er da noe å våkne på.  Dessuten er dama Brann-supporter og har ivrige meningsutvekslinger med fotballkjærringa Tone.  Jeg må følge med i kommentarfeltene der ;-)  -Vi ses på kamp på lørdag, Tone!   

Jeg vil også gi litt oppmerksomhet til Rita, ToveLisbeth og Ida som står for gjennomføringen av OktoberRosa i 2008.  Jeg er takknemlig for at dere overtar.  Til sist en takk til hver og en av deltagerne to foregående årene og ikke minst dere som vil bidra i år.

Hektisk aktivitet

Vi er så heldige at vi har leieboere under takskjegget i år igjen.  Jeg tror det er det samme paret som kommer igjen år etter år.  Er det ikke slik med stæren da, at den gjerne har fast sommerbopel hvis den får lov?

Det er et skvalder uten like fra sultne unger - dagen lang.  Jammen godt at mor og far har som hovedformål i livet å fly fram og tilbake med godsaker.

Under ligger Newb og er småsur fordi han ikke får tak i disse urokråkene.

Om noen dager vil små, dunete hoder titte fram under taksteinen.  Da gjelder det å følge med.  Kanskje får jeg være vitne til den første flyturen.  Det håper jeg.  Er det kanskje best å stenge katten inne?  Nei, det nytter nok ikke.  Livet får gå sin gang, om det blir kort eller langt.

Pokker!

Ingun, jeg må ha linjalen min for å komme videre, allikevel!

Øvelseskjøring

Jeg driver som dere vet og frisker opp førerkortet mitt.  I pinsa var tida inne for å bryte en ny barriere, og bevege seg sørover over Stordabrua og gjennom Bømlafjordtunnelen i Trekantsambandet.  Tunnelen er Norges lengste undersjøiske tunnel.  Jeg grøsser ved tanken.  Ikke bare inni fjellet, men under vann også.  Jeg liker det ikke som passasjer.  Som sjåfør var det helt - pardon my french - jævlig.  I ren lykkerus over å ha gjennomført - som om jeg hadde noe valg når jeg først hadde vært så dum - kjørte jeg helt til Røldal.  Det er 17 mil og dermed en atskillig lengre etappe enn jeg er vant til.  Bra sliten, men lykkelig.  Veien videre overlot jeg til min bedre halvdel.  Men jeg overtok rattet igjen to dager senere og tok tunnelen på returen også.  Det var så vidt jeg overlevde, tror jeg.

Miljøtunnelen på Digernes. Stordabrua. Så bærer det ned i dypet av Bømlafjordtunnelen. Matpause med sjåførbytte ved Røldal kyrkje.

 

Om et par dager er planen at jeg skal gjøre det igjen.  Tar turen til Haugesund, så får jeg trent litt på bytrafikk med det samme.  Co-piloten er selvsagt med.  Det kommer til å ta ei stund enda før jeg øver meg uten han.  Tar det pent og forsiktig, så gir det varige resultater.  Det er ikke tull.