~ leseliste
Dørstokkmila er tilbakelagt
Det har vært fryktelig lite turgåing på meg ei lang stund nå. Den dårlige formen viste seg å ha litt tyngre årsaker enn først antatt. Nå har imidlertid nye medisiner begynt å virke og jeg kan begynne å bygge meg opp igjen.
Det er tungt. Angsten for å bli dårlig mens jeg er underveis, har et godt grep. Jeg liker å gå alene men holder meg der det er folk.
I oktober skal jeg gå for pupper og for hjerte. Noen kroner kommer til å havne i nettbøssa. Viktigst er allikevel investeringen i egen helse.
Rosa sløyfer er forresten på vei hit og dit.
Innlegg
5 kommentarer:
Dørstokkmila er ikke til å kimse av!
Godt at du har kommet deg ut og på vei til bedre form.
Litt rosa her også.
Det rosa armbåndet fra kreftforeningen er for trangt, så jeg har klippet det opp og laget rosa sløyfe av det :-)
Godt at formen er oppadgående, å gå for en god sak gir jo ekstra motivasjon også.
Og så vil jeg bare si at jeg er en av dem som kikker innom her uten alltid å legge igjen en kommentar. Innleggene dine får meg ofte til å tenke, men de er liksom ikke av typen der man bare kan legge igjen en kjapp kommentar av typen "fin genser!" ( Selv om halsen under her jo fin var da!) Liker bloggen din jeg! *klem*
Jeg er kjempestolt av deg. Kjempebra gjort.
Dette er ikkje dårleg, dørstokkmila den er laaaang.
døestokkmila, ja... godt jobba! Fint at du går for rosa :-)
Legg inn en kommentar