13. november 2007

Jeg er ikke helt borte vekk.

Jeg tilbringer tid på Hauglandsenteret, som oppfølging etter oppholdet jeg hadde her i vår. Det er godt å være her nå også, men selvsagt veldig annerledes. Det blir aldri det samme å komme tilbake til en plass som dette. Jeg er forandret, naturen har skiftet, og de fleste menneskene er nye. Stabiliteten representeres av bygninger og arbeidsstokk.


Dagene går med til trening opp og i mente. Det er slitsomt med tre treningsøkter pr. dag. Jeg har stor variasjon i programmet mitt, men intensiteten er høy uansett hva jeg driver med. Jeg konsentrerer meg om ikke å være FOR flink og gi 110%. Det holder i grunnen med hundre. Det er jo meningen at jeg skal orke å være i aktivitet når jeg kommer hjem også.

Jeg håper at disse ukene her skal hjelpe meg til ikke å krype langt inn i en dyp hule og bli der gjennom vinteren. Litt aktivitet skal jeg klare uansett hvor mørkt og kaldt og ufyselig trist det blir. Når jeg kommer hjem skal jeg være snill med meg sjøl og gå dørstokkmila OFTE. Jeg trenger ikke gå så langt bare jeg går. Jeg skal bruke lysterapi-lampa mi flittig. Og så er det ikke lenge til sola snur og dagene blir lengre igjen.

Ønsker deg fine, aktive dager med du liker å holde på med. Ta vare på deg!


4 kommentarer:

Muffin sa...

Jeg er glad du ikke er helt borte vekk. :-) Håper du har stort utbytte av oppholdet. Selv om sola er nesten borte på himmelen nå, er det likevel sola i hjertet som teller mest!

mreteveian sa...

Ser at det er lys i tunnellen der borte, - og lyset følger vinteren, garantert.
Pass på deg selv og kun i 100% doser, høres smart ut!

Livs lerreter og annet sa...

Pass godt på deg selv! En kan ha vondt i kroppen, i følelsene og/eller i sjela, men det viktige er å finne lyset som alltid er med deg uansett hvor mørkt noe er.

Sølvi sa...

Godt å høre fra deg igjen Elisabeth Augusta - jeg har savna deg på bloggen. Klem fra Sølvi