Velkommen i 2008

med blanke ark og fargestifter tel.

Bilde fra RobbieTV

Det er langt mellom nyttårsforsettene her i gården. Helt uten feil og lyter er jeg riktignok ikke, men jeg syns at et nytt år skal feires med alle muligheter åpne og ikke en rekke med "skal" og "skal ikke". Jeg ønsker meg heller at det nye året blir minst like bra som det vi legger bak oss. At jeg klarer å leve mest mulig på kort sikt. Være til stede i hverdagsøyeblikkene og høytidsstundene. Jeg ønsker at langtidsplanene jeg legger skal være fleksible nok til at jeg kan forandre mening uten å føle nederlag. Og stabile nok til at omgivelsene kan stole på meg og vite at jeg ønsker å holde ord.

Bilde fra Miracle Moods



Med håp om et fargerikt år med ny vekst og frukbarhet.

Prøvd og godkjent

Han er riktig hjelpsom, pusegutten. Så nå er de fire bitene som snart skal bli en quilt skikkelig testa og godkjent både som herje-med-materiale og ligge-og-ta-seg-ut-underlag.

Det går fint an å lage ferdig en quiltetopp, legge den på et bakstykke og en bit vatt, og nåle, tråkle eller lime sammen før quilestingene settes.
Like greit er det å gjennomføre denne prosessen bit for bit. Quilte større eller mindre stykker som monteres sammen til slutt. Merete og jeg gjorde det her. Teknikken (eller kanskje jeg skulle si teknikkene, for det er ulike varianter, kalles gjerne for "Quilt as you go". Jeg kommer til å velge metoden som gir synlige kanter kun på baksiden.

Romjulssøm

Jeg har fått flere gode forslag til hvordan jeg kan få et teppe ut av bunken med batikk.
Merete foreslo dette.
Her er Grete sitt første forslag og her er det andre.
Kari hadde den enkleste løsningen; å skjære opp en bunke like store biter, stokke om og sy sammen.
Svanhild sendte meg et forslag på mail. Det likte jeg veldig godt. Men jeg er ikke helt klar for nøyaktighetsarbeidet det er å sy sirkler, så jeg bestemte meg for å gjøre dem om til kvadrater.



Satte igang med utregninger av blokkstørrelser, printa ut kutteplan og fant fram kniven. Noe skurra. Min matte-fobiske hjerne hadde rota med inch og centimeter og jeg kunne komme til å ende opp med et gigantisk teppe, eller et i frimerkestørrelse. Trangen til å rydde stoffbunken pent ned i kassa sammen med de andre stoffene, meldte seg.
Så var det at jeg kom på Sol sitt forslag, Disappearing ninepatch.



Det blir gør-lekkert!

Tusen takk alle sammen, for forslagene dere kom med. Det var enormt stor hjelp for meg. En særlig takk skal du ha Sol. Du fortjener en postkasseglede, så hvis du sender meg en mail (eaborch-at-gmail-dått-com) med adressen din, så kommer det en.

24. desember

Til alle venner, kjente og ukjente, ønsker jeg



Nå senker julefreden seg her i bloggen. Vi ses til nyttår!

23. desember

"Det kom på meg som julekvelden på kjerringa", sier vi gjerne. Vel denne kjerringa tar ihvertfall livet med ro og konsentrerer seg om livets sanne verdier. Tror ikke det er de siste maskene på årets julegaver som bindes her.



Jeg tar livet med ro jeg også, full av julekontroll som jeg er. Natta ble således tilbrakt i "by'n" i lag med pinnesvingende damer som ville sørge for at Stine ble strikket trygt inn i tredveåra. Det klarte vi bra.

22. desember

Det begynner å bli julestemning i stua!

21. desember

De ser litt betutta ut, de tre fjøsnissene. Kanskje ikke så rart siden det snart er et år siden sist noen satte ut graut til dem?

20. desember

Det er greit med pynt som tåler å være framme mer enn ei uke og to akkurat rundt julaften. Disse vinterbarna får stå til våren kommer. Hvilken vinduskarm de får regjere i kan variere litt men ellers er det samme arrangementet vært eneste år. Det er visst slikt som kalles tradisjon.

19. desember

Julegaven fra i fjor.
Ikke til meg, men fra meg. Syns du jeg er treg?

Sist desember lovte jeg vekk et slumreteppe som skulle være klar til overlevering tidlig på våren i år. Nå har det seg slik at jeg har sydd ekstremt lite i året vi har bak oss, så det løftet har langtfra blitt innfridd.
Når sant skal sies har jeg begynt et par ganger, men bare endt opp med noe halvferdig nonsens.

Nå har jeg utstyrt meg med en bunke på elleve halve yards med vakker batikk. Hvis jeg ikke får til noe med dette, så skal jeg slutte helt å sy. Jeg lover.

Forstår dere at jeg trenger hjelp? Noe enkelt, raskt og pent takk!

18. desember

Det er nesten litt skummelt å si det, men jeg lengter etter snø. Nå skal jeg være forsiktig med hva jeg ber om, for det har jo hendt at snøen har kommet i så rikelige mengder at jeg skulle ønske at jeg aldri hadde kommet på tanken.
Men det blir liksom ikke helt skikkelig ordentlig jul hvis ikke alle lysene har noe å glitre og speile seg i. Vanndammer gjelds ikke.


1. Snow Crystals 2. Snow Rose 3. Snow Crystal #1 4. Snow Crystals II

I skrivende stund er det 2,5 grader utenfor døra her. Jeg var på trappa og sjekka, men det lukta ikke snø. Så metrologene får antagelig rett; kjølig oppholdsvær fram til helga. Deretter nedbør i form av regn.

17. desember

En barnslig engel er på besøk i bloggen i dag. Jeg er ganske barnslig jeg og, så det er helt i orden.

16. desember

Mens mer og mer av julepynten min forblir nedpakket for hvert år som går, er denne engelen av de kjære tingene jeg er glad for å ta fram. Den nærmer seg 20 år av alder og jeg husker godt da jeg kjøpte den. Den stråler av fred syns jeg.

15. desember

I dag er jeg kvimmel og svalm. Jeg fikk klora meg på posten med pakkene og handla noen julestjerner, en amaryllis og ei pakke servietter. Det føltes som et dagsverk, så etterpå sov jeg i tre timer. Dumme virus eller hvem du nå er, du kan dra hjem nå.

14. desember

I dag har det gått i sirup, men i morra MÅ jeg komme meg på posten med disse pakkene og noen til.

13. desember

Svart senker natten seg, men pyttsan det gjør ingen ting.



I kjøkkenvinduet mitt svever noen miljøvennlige snøballer mellom solgylne appelsinskiver.



Jeg hadde klagd til Merete over at jeg ikke visst hvordan jeg skulle ordne kjøkkenvinduene til jul. Den kreative dama fiksa en postkasseglede og jeg ble svært så fornøyd. Appelsinskivene er de samme som jeg brukte i fjor. De har overlevd i en plastpose på loftet. Jeg hadde egentlig ventet å finne noe ekkelt og ubrukelig når jeg henta dem fram, men de var helt uendret fra da jeg pakka dem ned.



I de andre kjøkkenvinduene ble det slik.



Takk for hjelpa Merete.

12.desember

Det var nære på at det ikke ble noe blogginnlegg idag. Men har man bestemt seg for å (prøve å) blogge hver dag i adventstida, så kan man ikke la bagateller som å miste bussen komme i veien for det.

Jeg er på vei hjem fra Bergen, og det med siste Kystbuss. Dvs nå er jeg på ferga. Gamle rutetabeller duger nemlig ikke, så det ble nesten to timer ventetid for en sliten skrott.

Kofferten er fylt til randen av slikt som skal under treet om knappe to uker. Så fornøyd :-) I morra må jeg pakke inne og få i vei det som skal i posten.

11. desember

Krumkakejernet til Berit har stått urørt i sju år.

I dag ble det hentet opp fra kjelleren sammen med

den fine krumkake-krummeren som onkel Reidar lagde

for en mannsalder siden.

Vi var litt spente på hvordan dette skulle gå. Hjemme har jeg

jo mannen som sjefs-krummer og min oppgave har begrenset seg til å lage røre og fylle i jernet. I dag var det min tur til å krumme. Etter å ha fått unna litt rusk i startmotoren, gikk det ikke så verst.

Kakene smaker akkurat like supert som de skal, og da blåser vi en lang marsj i om de er litt ujevne i tjukkelsen og fargen.

Kanelpinner/finske pinner/brune pinner og Maryland cookies har vi også fått i boks.

Det går unna når vi er to.

10. desember

I dag har nissen fått hjelp til å handle.



Det er visst noen som får verktøykasse til jul

9. desember

Jeg greide det!



Og jeg er ikke sur over resultatet, bare alvorlig. Faktisk er jeg såpass fornøyd at jeg vurderer å strikke en til. I motsetning til "alle" andre syns jeg nemlig ikke at den var kjedelig å strikke. Heller avslappende vil jeg si. Men det jo mye annet fint å velge også da, så vi får se hva som skjer.

8. desember

Jeg tror jeg kommer til å bli ferdig med Miyake i kveld!



Har kommet atskillig lenger enn dette nemlig.

7. desember

Dette er Bergen i førjuls-drakt.
Det er @tone som er den skyldige fotograf, og selvom dette neppe kan karakteriseres som et av hennes beste bilder har det en sjarm som jeg falt for. Jeg liker litt odde ting, igrunn.

Skal suge inn litt mer av byens sjarm de nærmeste dagene.