11. desember

Krumkakejernet til Berit har stått urørt i sju år.

I dag ble det hentet opp fra kjelleren sammen med

den fine krumkake-krummeren som onkel Reidar lagde

for en mannsalder siden.

Vi var litt spente på hvordan dette skulle gå. Hjemme har jeg

jo mannen som sjefs-krummer og min oppgave har begrenset seg til å lage røre og fylle i jernet. I dag var det min tur til å krumme. Etter å ha fått unna litt rusk i startmotoren, gikk det ikke så verst.

Kakene smaker akkurat like supert som de skal, og da blåser vi en lang marsj i om de er litt ujevne i tjukkelsen og fargen.

Kanelpinner/finske pinner/brune pinner og Maryland cookies har vi også fått i boks.

Det går unna når vi er to.