I dag er dagen.

Noen starta allerede i går.  Idag er det vår tur.  Det kribler i magen av forventning og bittelitt nerver.  Det skal tross alt noe til å leve opp til fjorårs-sesongen resultatmessig. 

Nå er ikke jeg sånn veldig fotballidiot-fanatisk interessert i fotball.  Cornere og frispark og vannvittige dommeravgjørelser opptar ikke plass lenge i min hjerne.  Ikke resultater og tabeller heller (noen vil påstå at det er fordi det ikke er plass).  For meg er fotball øyeblikksopplevelser.  Moro der og da.  Når kampen er over, er ikke tap eller seier mye å dvele ved.  Da er vi på vei mot neste kamp.  Men de 90 minuttene det gjelder - da gjelder det livet!

Jeg ser stort sett fotball på TV.  Nå har jo riktignok Stord IL et lag i tredjedivisjon og av familiære årsaker føler jeg meg forplikta til å følge noen hjemmekamper direkte fra sidelinja.  Men jeg må innrømme at jeg bare er sånn måtelig interessert. 

Vinteren igjennom følges Liverpool på skjermen.

 

Men idag er det altså Brann det gjelder!  Rødt og hvitt og godt humør for alle penga!  Vi finner fram supporterutstyret og vender nesa nordover.  Toppen av fotballglede er å finne på Brann Stadion.

Vi vinner selvsagt, men skulle vi tape så kommer det en ny sjanse på lørdag.  Da vinner vi ihvertfall!