11. desember 2007

11. desember

Krumkakejernet til Berit har stått urørt i sju år.
I dag ble det hentet opp fra kjelleren sammen med
den fine krumkake-krummeren som onkel Reidar lagde
for en mannsalder siden.

Vi var litt spente på hvordan dette skulle gå. Hjemme har jeg
jo mannen som sjefs-krummer og min oppgave har begrenset seg til å lage røre og fylle i jernet. I dag var det min tur til å krumme. Etter å ha fått unna litt rusk i startmotoren, gikk det ikke så verst.

Kakene smaker akkurat like supert som de skal, og da blåser vi en lang marsj i om de er litt ujevne i tjukkelsen og fargen.


Kanelpinner/finske pinner/brune pinner og Maryland cookies har vi også fått i boks.
Det går unna når vi er to.

4 kommentarer:

Wenche sa...

Deilig.........minte meg på at jeg må kjøpe en slik krumkake-dings i morra..........

Jeg lager røra, mannen steiker ;-)

Muffin sa...

Nam nam de så gode ut! Skal lage krumkaker i morgen.

mreteveian sa...

nam! det står en boks og venter nede hos mamma og pappa!

Livs lerreter og annet sa...

Ser godt ut ja! Dessverre smaker ikke de glutenfrie så godt som de orginale, synes jeg.