Blå jobb ~ Blue work

Oppgaven jeg ga meg sjøl i denne blå måneden var en nå-eller-aldri oppgave. Jeg har hatt lyst på et slikt syskrin i mange år, men ikke orket tanken på alt det (kjedelige) arbeidet som måtte gjøres for å få det. Siden jeg godt kunne tenke meg et blått skrin så ble det altså nå.



Mange, lange timer tok det. Her har det ikke vært snakk om å sy på noe annet imellom øktene. Det har klirret litt forsiktig i strikkepinnene om kveldene, men med en uendelighet av tråkling har jeg hatt nok å gjøre i sofakroken.



Det gjør ikke saken stort bedre at jeg er helt ubrukelig når det gjelder å følge en skrevet instruksjon. Takket være et par gode støttespillere ble det ikke altfor mange feilskjær. Men denne var god å ha.



Resultatet er jeg passe fornøyd med. Man lærer av sine feil og dersom det hadde blitt et skrin nummer to hadde det garantert sett bedre ut. Det blir det aldri, så dette får duge. Jeg er tross alt superfornøyd med meg sjøl for at jeg klarte å gjennomføre.
Nå skal skrinet fylles med ting og saker og snart skal det få bli med meg på tur og sitt første quiltekurs!

This was a now-or-never task I put upon myself for the blue month of February. I have wanted a sewing box like this for years, but never had the courage to start. Since a blue box would be to my liking, it happened now.
It took a lot of time and nearly bored me to death. I also can’t follow a written pattern, but luckily have helping friends.
The result is not too bad. I will never experience the improvements that come with practise – this was a once-in-a-lifetime task. But I did follow through, and that is good.

Now I will fill up the box with this and that, and before long it will follow me on its first trip and quilting course.