Elisabeth Augusta gjør ting hun ikke tør - Intro

Jeg har hatt disse tankene om å skrive litt om det å leve med grenser, om å bryte grenser, om å la livet åpne seg, om å bli helere og mer meg sjøl. Nå tror jeg at jeg har funnet den formen jeg vil gi tankene mine.

Det er så mye å være redd for, så mye jeg ikke tør. Nå skal det sies at livet mitt har vært atskillig mer begrenset enn det er nå. I mange år levde jeg i et angstfengsel som jeg ikke unner noen å besøke. Men det er historie og jeg skal ikke skrive om det.
Veien ut av dette fengselet er det jeg gjerne vil dele litt om.
Det handler om mot. Om å gjøre det jeg er redd for. Om å la angsten krympe seg sammen ved hjelp av trening, trening og atter trening. Om å ville endring. Om å skaffe seg mestringsopplevelser.

Det er helt OK å ha ting en er redd for. Jeg trenger ikke klare alt. Jeg trenger ikke gjøre det samme som deg for å føle meg like mye verdt som deg. Men det er innmari upraktisk å ikke kunne gå på butikken når jeg mangler brød. Det er heldigvis lenge siden jeg hadde det slik. Lenge siden det var et vågestykke som overlot meg til flere timers utmattelse å hente posten i kassa. Mange år siden jeg satt sammenkrøpet i en krok og ventet på at tida skulle gå, når jeg var alene i huset. Nå nyter jeg å være alene ;-)

De begrensingene jeg har satt for meg sjøl og som jeg fortsatt lever med i dag, er slike som jeg godt kan leve med. Men noen av dem er veldig upraktiske. Noen hindrer meg i å være den jeg innerst inne er. Eller gjør at jeg bruker uforholdsmessig mye energi på å grue meg til noe jeg må gjøre.

Edderkoppfobi - araknofobi kan være invalidiserende om en er hardt angrepet. Det er ikke jeg. Allikevel trener jeg på å omgås edderkoppene på en rasjonell måte. De kan ikke gjøre meg noen skade, men er tvertimot fascinerende skapninger. Jeg øver meg på nærkontakt og klarer nå å la de bittesmå gå på hånda mi.

Jeg har førerkort som bare gjelder her på øya hvor jeg bor. Det er ganske upraktisk, selvom det går busser dit jeg skal dersom jeg ikke har sjåfør. Der har jeg en utfordring.

Tanken min er å lage en serie innlegg der jeg forteller om mine mestringsopplevelser. Kanskje flere syns det er en god ide? Jeg har lagd en knapp som du kan ta med deg dersom du blogger om noe du har gjort som du ikke trodde du skulle våge, noe du trener på/vil begynne å trene deg på, noe som krever at du utviser mot. Du kan linke tilbake til dette innlegget. Husk å fortell meg om innlegget ditt!

Det kommer ikke innlegg to ganger i uka under dette temaet. Snarere to ganger i året. Om en dag eller to vil jeg fortelle om en grense jeg sprengte i våres. Og hvis alt går slik jeg håper skal jeg bryte ei ny grenser om et par uker. Så får jeg begynne å planlegge våren 2008!